Filmfavoritter
Martha Otte
Tidskapsel – hvis, om, hvorfor og hvor mange.
Forestill deg denne utfordringa: Du har 155 filmer samla på ett brett (eventuelt i en internettportal). Det er 155 kortreiste kortfilmer som er laga på kort tid, hvor utfordringa er å fange noe ved «akkurat her, akkurat nå», våren og sommeren 2020.
Nå må du forestille deg at kun én av disse 155 filmene i tidskapsel-antologien skal velges ut for å representere koronatida. Hvordan skal vi greie å utpeke den filmen? Ville den ene utvalgte filmen være i stand til å bære hele ansvaret – det vil si, formidle til en ukjent person fra/i framtida hva den første fasen av pandemien betydde for menneskeheten? Hvordan den utarta seg? La oss ta det ett hakk ned: Denne tidskapselen kommer fra Nord-Norge, nærmere bestemt, fra nordnorske filmskapere, og filmene er gjort sammen med deres venner, deres familier og deres kjæledyr. Nå skal du velge én film.
Hvis det bare kan være én film, hva ville vi da kunne forlange av den filmen? Hva slags kriterier spiller inn her? Hvordan prioritere? Skal filmen si noe om å bli tatt på senga, om lockdown, om isolasjon, om frykten for å bli smitta, frykten for å bære smitte, frykten for sjøl å bli sjuk? Om at livet må stoppe opp, at alle prosjekter må settes på vent? Kan vi forvente at denne ene filmen skal si noe om våre febrilske, mer eller mindre stakkarslige forsøk på å ta innover oss hva en pandemi faktisk er for noe?
Favoritter
Twelfth of March
Skulle den ene filmen være en som består av opptak gjort så å si samtidig med at pandemien blir definert som unntakstilstand? En film som griper etter å registrere stemninga før vi har rukket å reflektere over hva som skjer? TWELFTH OF MARCH av Mohamed Jabaly er den filmen.
Corona Diary - A Producer's Tale
Eller kunne det være en film som begynner som et referat av et hektisk forløp og blir ei fortelling underveis? CORONA DIARIES – A PRODUCER’S TALE av Andrew Grant viser på nær sagt organisk vis hvor viktig litt avstand er 1) for å etablere et fortellerståsted og 2) som forutsetning for å se humoristiske i en situasjon.
The Funky Horror Discoveries
Hva om valget på «den ene filmen» falt på en fornøyelig, uhøytidelig liten metafilm som flytter seg ut av vår egen tid og inn i nettopp den framtida hvor tidskapselen pakkes ut? THE FUNKY HORROR DISCOVERIES av Anton Johannes Nyman bør i så fall vurderes.
Lonely in London
Kanskje valget skulle falle på en film som lar bildene vise hvordan verden faktisk stoppa opp i denne besynderlige tida. En film som viser hvordan lockdown ser ut i en av verdens største byer? Hvor tom kan gatene egentlig bli? Trilogien LONELY IN LONDON til Toni Nordli svarer direkte på dette spørsmålet. Det er samtidig interessant å registrere kontrasten til hvordan lockdown så ut i Norge, i hvert fall i Nord-Norge. Mange av tidskapselfilmene lar den mektige, folketomme nordnorske naturen bli et bilde på lockdown, på isolasjonen.
Så lenge det varer
Det spørs om vi burde kunne kreve av filmen som skal representere koronatida i tidskapselen at den forteller noe vesentlig om hvordan vi opplever kravet om å holde avstand til andre mennesker, hvordan dette kravet utarter seg i dagliglivet og hva det gjør med oss. SÅ LENGE DET VARER av Edvart Falch Alsos treffer helt presist i sin framstilling av nettopp dette. På lydsporet hører vi folk fortelle nøkternt om hvordan de opplever isolasjon via litt knitrende telefonforbindelser, mens på billedsida ser vi bare konturene av mennesker som står helt i ro, stilt opp bak vinduer og verandadører, som i denne filmen konsekvent brukes som uttrykk for barrierer.
Tante Leia som kan erindre sine tidligere liv
Da må det nesten nevnes at like etter mektig nordnorsk natur, dukker motivet «vindusramme» opp påfallende mange ganger i våre 155 filmer. Om kamera er plassert inne og ser ut, eller ute og ser inn, er det ikke til å ta feil av: Utsikten ut mot verda og inn mot oss sjøl er blitt definert av pandemien.
Men hvis vi skal velge en film, hvis det virkelig kun kan være én film, kan det kanskje være ei rar lita sak med en lang tittel og en sympatisk, litt bustete hovedfigur (for øvrig filmens eneste figur) plassert i en sofakrok. Statistikken ellers: ei innstilling, ei tagning, to lyskilder: sterkt kaldt motlys fra et vindu tørner sammen med varmt lys som fra en glødepære fra venstre. Filmens underfundige tittel vil åpne dører for noen og stenge dem ettertrykkelig for andre, men TANTE LEIA SOM KAN ERINDRE SINE TIDLIGERE LIV av Kaia Kjos-Kendall vil trolig få gjenklang hos folk som har eller har hatt kjæledyr. Filmen blunker til oss med et lurt koronasmil om munnen.
Tidskapselen min kunne godt ha inneholdt bare denne ene filmen, en mikrodose slow cinema.
Lykke til med å finne din favoritt!