Filmfavoritter
Cathrine Terese Persson
Verden. Norge. Nord-Norge. En perfekt overskrift for skattekammeret med over 100 filmer med karantene-historier. Det er skildringer fra Nord, men gjelder også hele verden.
For en filmelsker som har sett seg igjennom det som er interessant på HBO og Netflix var dette en veldig fin måte å drømme seg bort fra nedstenging og isolering. Både fordi det var gode historier og underholdning, men også fordi det ga en tydelig fellesfølelse, det er ikke bare du som sitter hjemme. Vi er mange som takler isolasjon på forskjellige måter.
Favoritter
COR_1-A
En teknisk lykke av en film. Elsker det. Det er en fryd å se en så gjennomført teknisk løst film. All honnør til gutta som har laget denne. Den er i tillegg morsom og ikke så værst med tanke på skuespillerprestasjoner. Håper denne vil inspirer andre til å gjøre små snutter til noe mer, der man også kan lære noe på veien.
COR_1-A Bakomfilm-05- Ferdig?
Jeg vil føye til bakomfilmene til Cor_1-A. Det er veldig fint å få være med i hele prosessen til hovedfilmen. Vi trår like høyt på tær som filmskaperne, blir de ferdig? Jeg vil trekke frem akkurat denne bakomfilmen på grunn av en kommentar som jeg mener er essensen i det å drive med film generelt. «Hvis vi hadde vist hvor mye arbeid dette var, så hadde vi aldri kommet i gang» Det er et sitat som jeg mener fanger opp hele faget og bransjen. Man MÅ bare hoppe i det uten å tenke så blir det som regel bra til slutt, og ofte lærer man masse på veien. Det er kun på denne måten at vi blir bedre som filmarbeidere og får mer kompetanse i bransjen.
From The Haystack
En søt film som i motsetning til godt tekniske løste filmer gjør det helt «analogt». Ingen effekter når karakteren vil vise bilder som han fysisk drar opp i bildet. Den har en fin måte å illustrere at man kan vise informasjon på en enkel og kreativ måte. Den sjonglerer derfor mellom en alvorlig, ironisk og humoristisk film. Jeg tror denne vil inspirere andre til å lage andre typer filmer.
koronaskisse #3 - The Magical Horse
Flere av Truls Krane Mebys Koronaskisse-filmer er fine fordi de er enkle og viser hvordan man kan fortelle mye på en kortfattet måte. Jeg vil dra frem akkurat denne som favoritt fordi det er interessant å få være en del av planleggingen av et regimøte eller produksjonsmøte. Det er en dialog der vi føler at vi får være en del av en idé og en utvikling av et prosjekt i en slags bakomscene. Det er også et godt grep at alt blir fortalt hvordan selv denne snutten vil bli løst filmatisk. Vi sitter og er litt usikker på om dette er en dokumentar om dem selv og om å lage en idé til en film, eller om det er fiksjon om samme tema. Jeg liker å undre over det.
Dra Til Helvete, Din Jävla Drittsekk
En realistisk skildring om et angrep på privatlivet og et tyveri på en persons frihet. Dette er dessverre et veldig aktuelt tema og skjer stadig med mennesker i alle situasjoner i livet sitt. Ved denne historien får man følge vedkommende som føler seg makteløs og sint. Vi føler med henne og venninnen. Vår point of view er kun gjennom telefon og PC-kamera som gjør filmen enda mer skummel og realistisk.
Båt for Tog
Denne er bare søt. Den er enkel men gir likevel en rørende stemning til en alternativ 17.mai. Vi får en sterk følelse av patriotismen og felleskapet.
Ikke alle kan permitteres
En skildring og en fortelling om de som må jobbe enda mer en andre under en pandemi. Inntjeningen er dårligere men fiskerne må få inn enda mer fisk. Vi er alle i forskjellige sitasjoner selv om vi kanskje sitter i samme båt.
Pust
Et overraskende element dytter hovedpersonen i vannet i en film som blir til en undervanns-skildring av livet under havet. Vi får et innblikk i hvordan liv under vann går sin gang selv om vi har en annen situasjon på overflaten. Det er måten karakteren går under og kommer opp av havet som er flott teknisk utført som gjør denne til en favoritt. Vi får med disse scenene et lite avbrekk av stresset med Corona som gjør tittelen veldig treffende.
Destination
I filmen ser vi tomme barer, restauranter, hotellrom, saler osv. Vi hører hvordan disse rommene var når de var fylt med folk. Dette setter vårt sosiale liv, vårt arbeidsliv og alle de som jobber i servicebransjen virkelig i perspektiv. Vi vet alle hvilken tid vi er inn i og med så enkle virkemidler setter denne filmen disse temaene likevel så sterkt i hvordan vi hadde det før. Og spørsmålet om hvordan det kommer til å bli etter en endt pandemi sitter igjen hos meg.
Nå
En skildring fra et menneske som filosoferer om første akt i dens liv er over. Er det pause? Hvordan blir andre akt? Jeg føler ikke at filmen er melankolsk eller trist, men undrende. Det kan sette et liv i virkelig perspektiv. Er verden en scene? Hvor setter det oss mennesker i det hele? Denne filmen får meg til å heve blikket og tenke annerledes på vår situasjon og verden som har vært og fremtiden.